Du vet du har vært i India for lenge, når du…

* Når du egentlig elsker kjøtt, men plutselig har blitt vegetarianer
* Når du snakker om matforgiftning og diare alt for ofte
* Når du er blitt vant til å se fattige mennesker på gaten eller barn som tigger penger
* Når du ikke forventer å bli servert øl
* Når du har gått fra flytende engelsk til gebrokkent
* Når du ikke bryr deg om svettelukt, søppel, vondt lukt eller innsekter
* Når du har begynt å riste på hode, slik som inderne
* Når du synes 30 grader er kaldt
* At et hotellrom koster 50 kroner natten eller et måltid til 30 kroner er svinedyrt
* Varmt vann, øl eller cola er godt
* Spyle seg i stompen og at dopapir er unødvendig
* At trafikkbildet er som normalt
* Når du drikker te med melk og sukker hver dag
* Norsk historie og hvordan det er i gamle landet er glemt og fortapt
* Når du synes tuk-tuker er et ålreit fremkomstmiddel
* Når du ikke snur hodet av synet av elefanter, kameler, rotter eller apekatter
* Når du ikke forventer at restauranten serverer halvparten av hva de har på menyen
* Når du drikker ti liter vann om dagen uten å tenke på de som ikke har tilgang på vann
* Du blir brisen på en varm pils
* Når du ikke tenker over at du kastet søppel på gata
* Du tror all dryppende veske er urin
* Når du er vant til å se kvinner stå å tisse eller noen sitter på fortauet å driter
* Når du blir fotografert hver dag, som om du var kjendis
* Når du er vant til at alle stirrer inntenst på deg i flere minutter
* Når du ignorerer alle gateselger
* Når du brått befinner deg midt i veien og danser i regnet med hundre andre indere

INDIA ER HERLIG DERE! 🙂

Denne beskriver på en måte meg, hehe..

TWO FROGS

A group of frogs were walking through a forest. Suddenly, two of them fell into a hole. All the other frogs gathered around the hole and looked down over the edge. When they saw how deep it was, they told the unfortunate frogs, «You will never get out of this hole alive. Don’t even try. It’s no use. Just give up and die.» One of the frogs tried a few times in vain to jump out, then gave up and lay down waiting to die. The other frog kept trying again and again, jumping as hard as he could. The crowd of frogs yelled again, «Stop it! End the pain. You have no hope, you are as good as dead!» He jumped even harder and finally made it out. When he got out, the other frogs asked him, «Why did you continue jumping? Didn’t you hear that we told you to stop?» The frog explained, «No, I am hard of hearing. I thought you were encouraging me the whole time!»