Amritsar, India

To Sikher som skal bade i det hellige vannet rundt gullpalasset.

Hellige guruer

Gullpalasset til Sikher og gururer er plassert midt ute på en kunstig øy og den hellige byen Amritsar tar i mot millioner av pilgrimmere hvert år.

I byen Amritsar bor og lever noen av de mest fantastiske menneneskene i India og byen er deres spirituelle senter. India er faktisk religionenes land med religioner, sekter og alle mulige slags bevegelser. Verdens største demokrati.

Sikhismen er en religion som går ut på å holde seg til de syv ting og de lever under serdeles enkle kår. Sikhismen avviser kastesystemet, selv om dette systemet er så rotfestet i indisk kultur at det kan være vanskelig å overse helt

Sikher kan, med sine stramme turbaner og store skjegg, virke litt nifse på utenforstående. Ikke minst når de får vite at det er en hellig plikt for mange sikher å bære et sverd eller kniv.

Denne fremtoningen er et produkt av sikhismens historie. Religionen oppsto i en tid med sterk sosial uro og krig. Sikhene kom tidlig i konflikt med det muslimske Moghul-imperiet. Dette førte til brutale forfølgelser fra de muslimske herskerne. I sikhismen finnes det en martyrkultus som minner om de kristne og islamske martyrene.

Som mottrekk opprettet sikhismens tiende guru Guru Gobindh Singh i 1699 den såkalte Khalsa, en krigerorden som skulle forsvare sikhene. I dag er Sikher nederst på rangstigen i India og lever av å få gaver fra andre. Sikher er kanskje de mest hyggelige og ærligste menneskene jeg har møtt på min lange reise.

En kriger Sikh

(Beklager at jeg ikke får oppdatert i det siste. Jeg har vært på en rundreise der internett ikke er lett tilgjengelig.)

Reklamer

Kameltur i Pushkar ørkenen

Johnny er ikke helt fornøyd med at jeg skal innover ørkenen klokken seks om morgningen

Ørkentyper

Pushkar ørkenen i india er varm, tørr og full av sand. Jeg og Johnny dro ut for å utfordre oss selv og for å dele et minne for livet.

Jeg sier til Johnny at han er sta som et esel.. Da blir han bare sur og vrang.. Han har aldri vært noe begeistret for esler.

Johnny snur seg så vidt i det jeg kommer gående mot han. Han sitter bakoverlent på grusveien og tygger bastant på nyplukket gress. Jeg tråkker over pukkelen hans og setter de hobbitlignende tærne mine inn i stroppene før jeg sparker han bestemt og roper; Sheh, sheh.

Han lytter ikke. Johnny er lat, treig, sta og gjør alltid som han vil. Ganske lik meg og det er derfor vi er bestevenner. Med sine to meter lange bein kommer han seg etter hvert opp på bakbeina. Jeg klamrer meg fast og tviholder på turbanen.

Endelig på tur ut av byen.

Johnny er indisk og det ville vært respektløst av meg hvis jeg kledde meg vestlig. Jeg kjører nomadestilen i hvit kjortel og ali baba bukser. De er luftige i de 43 gradene, men likevel renner svetten av meg og jeg ser stadig oaser fulle av vann.

Etter et par slurker vann er han like blid som meg og vi vandrer fornøyde gjennom det tørre landskapet. Sanddyne etter sanddyne..

Han bare fnyser og sikler når han ser på hvordan jeg klamrer meg til han. Noen ganger er jeg sikker på at han setter i full galopp bare for å nyte at mine edle deler ikke er like komfortable.

Det er ikke alltid like lett å navigere i en ørken, men Johnny har et godt innstinkt!

Vi stopper opp etter et par timer. Jeg må i skyggen, mens Johnny, som har dårlig kondisjon, legger seg rett ned for å slappe av.

Johnny er helt utslitt..

Landskapet er vakkert, øde og forlatt. Kun Johnny kan bo i disse trakter og jeg skjønner hvorfor.

Johnny sover..

Men jeg og Johnny deler en egenskap og det er å leve livet fullt ut, utforske nye ting og skape et eventyr av alt som verden har å by på.

– Det gjelder å følge sin egen sti, som Johnny pleier å si før han tar til høyre når jeg vil til venstre.

Jeg og Johnny på ville veier…

Indiske Ghost busters!

Man ser mye rart i India og nylig kom jeg over den indiske ghost buster gruppen som var ute på et oppdrag. Jeg måtte dele det med dere..

Her ser han etter potensielle spøkelser..

Han går målbevisst mot målet

Best å spraye steinen i tilfelle det kan være noe!

Bilder fra Dindigul, sør i Tamil Nadu, India

Alle kvinnene er igjen i landsbyen mens mennene arbeider ute på jordet

usedvanlige møter med urbefolkninger

På en rundreise igjennom India har jeg vært innom mange fantastiske landsbyer. Disse fattige, men interessante og vennlige urbefolkningene lever under særdeles harde vilkår.

Det slår meg hver gang jeg kommer inn i en fattig landsby og ser beboerne inn i de svarte og dype øynene. Disse menneskene strever hver dag med å overleve, men likevel er de mer gjestfrie og imøtekommende enn mange andre.
Jeg skulle gjerne lagt ut de beste bildene og skrevet masse mer om disse forskjellige stedene, men siden jeg prøver å forsørge meg selv som frilansskribent her nede, får dere kun en liten smakebit.

Her er varianten av et luftig toalettet. Et hull i bakken, men det er hvertfall avskjermet..

Et hus langs veien midt på fjellet. Parabol og tv har dem, haha..

Her er en annen landsby på vei ned mot jungelen i Dindigul

En mor og datter. De ser kanskje ikke fattige ut, men lever av risrasjoner fra hjelpeorganisasjoner

Tre blide og nysgjerrige jenter

Her fletter de bladene fra kokosnøttpalmer til hyttene sine

Pondicherry

Her er vi på besøk hos noen venner som bor på gata i Pondicherry.

Farvel på gateplan

På min siste dag i Pondicherry dro jeg og en venninne til uteliggerne i byen. Der avsluttet vi med bildeutdeling, apestreker og boller.

Vi bestemte oss for å levere noe bilder og ta med boller til noen uteliggere vi hadde tilbragt tid med tidligere. Da vi plutselig fant ut at de hadde en baby apekatt. Til vår store glede var den helt bajas og veldig leken.

Her koser jeg med apekatten til fattige uteliggerne.

Apestreker på høyt nivå

Far, mor og sønn

Apekatten sovnet på Caroline sitt fang med tommelen i munn!

Pilgrimstur

Her marsjere indere og hellige kuer side om side

I hinduismens fotspor

Hver fullmåne går en million indere en 16 kilometer lang pilgrimstur rundt et fjell ved Thiruvannamalai for å rense karmaen. Jeg fulgte deres fotspor.

Mørket kom snikende på i det vi sto utenfor tempelet hvor det hele skulle starte og slutte. Veiene var dekket av indere fra alle slags livsvilkår, flere hellige kuer, religiøse Sikher og Guruer, tiggere, musikere og meg. Som sild i tønne begynte jeg marsjen nedover byen med titusenvis av andre indere. Stemningen var magisk. Jeg kunne skimte i øynene deres at å få muligheten til og være med på fullmånevandringen og å rense karmaen, var en gave for dem. Jeg kjente meg priviligert av å få være med, selv om jeg valgte å la skoen være på, noe ingen av inderne hadde.

Alle er med på pilgrimstur. Små og store. Karma er viktig, og jeg er renset! Er du?

Unikt mangfold

India i seg selv, er et nydelig sted, men noe av det som sikkert appelerer til så mange av oss, er nettopp deres unike mangfold. Som dere sikkert vet er det fortsatt kastesystem i India, men likevel kan alle være med på slike religiøse begivenheter. Noen av de kanskje viktigste i nettopp disse sammenhengene er Sikher. Sikhenes livsførsel er vanligvis preget av de fem k’er: kirpan (å bære sverd), kangha (kam), kara (stålarmbånd), kacch (en type bukser), og kes (å ikke klippe håret). En sikh er en disippel av de ti guruene.

En hyggelig gjeng. Livet er ganske forskjellig.. Det ville vært interessant å prøvd ut deres..

En slant til alle

Jeg hadde på forhånd fått vite at det ville være mange fattige med på denne turen og hadde tatt med meg myntkolleksjonen min, for å kunne gi en slant her og der. Det var mye liv og røre ved veiene og jeg fikk heldigvis handlet litt. Jeg fikk også se en inder som spilte fløyte til tre kobraslanger. Han var dritings og slangene klarte neste å rømme, noe tilskuerne ikke helt var fornøyde med. Men det mest spennende var å slå av en prat, se på og lytte til de sikhene som spilte musikk.

Det blir mye liv og morro med disse gutta i veikanten!

Det er mye kreativitet i India og vi ser noe nytt hver dag, men å gjøre det beste ut av situasjonen er viktig, og derfor går årets pris og nyskapning til denne herren.

Jeg er velsignet av en ku med fem bein. slå den?

Han har en ku med fem bein. Kuer er hellig og derfor er denne superhellig. Han tar betalt for at indere skal få lov til å bli velsignet av kuas femte ben. Jeg investerte 10 rupies og er nå helligere enn helligst.

En lang vandring

Med så mye spennende å kjøpe, spise, se og lukte på ble det en lang pilgrimstur på hele fem timer. Riktig nok var ikke jeg den som var mest sliten ved veis enda. Indere er ikke kjent for å bevege seg så mye, selv om de er hardarbeidende. Jeg frykter nok at det ble litt for mye for de yngste og eldste. Hva gjør man ikke for en ren karma?

Tiggere var det nok av..

Tur til Kerala

Her nyter jeg en kald en på husbåten vår igjennom backwater i Kerala.

Øl, kanaler og livet på en husbåt

Vi levde livet på en husbåt gjennom trange kanaler i backwater, Kerala. Det ble mye øl, fin natur og matforgiftelse på et verst tenkelig tidspunkt.

Vi var en god gjeng på 12-13 stykker som dro fra Pondicherry for å søke lykken og hvilen på en stor husbåt i det herlige sør i India. Etter mye stress, uenigheter og uendelig mange inspeksjoner av husbåter, valgte demokratiet «partybåten» med bonfire på stranden og fester til langt på natten. Det ble selvfølgelig ikke akkurat slik. Hadde vi gått for mitt forslag, til samme pris, hadde vi fått en ti ganger bedre båt, men sånn er det å ha med seg valper som ikke tenker lenger en ølflaska i hånden. Indere er som indere flest, ganske flinke til å gi en finere tolkning av hendelser og ting, enn hva realitenen faktisk er. Vår bonfire endte midt i skogen med 10 indere som skulle ha gratis alkohol og våre damer. Brutus hadde selvfølgelig kontroll på situasjonen inntil han måtte krype til sengs kl 12 med matforgifning. Ut i fra hva jeg husker så løp jeg på do rundt ti ganger den natten, og ja, det kom ut begge veier, samtidig. Jeg elsker bakterienivåene i India, men det gjør ikke magen min..

Her er vår "idylliske" bonfire

Backwater

Indere har en løsning på alt. Vi kjører en runde på et par timer og ved mørkets frembrudd så flyter vi gjerne tilbake til havnen slik at de kan sove der. Kjempegøy.. De glemte å fortelle oss at dette kun var en turistfelle. Jeg hadde sett for meg at vi skulle oppleve lignende hendelser som i filmen Anaconda. Jeg var fullt utrystet med armbrøst, fakkler, skinnvest og cowboyhatt. Turen ble ikke akkurat som vi trodde og jeg anbefaler rett og slett ikke å leie en husbåt i Kerala. Hvis du en gang skal, velg båt med omhu, samt mat og kjøkkenpersonalet, og ha en klar reiserute, for det var ikke noe særlig eventyr vi fikk være med på.

Men det var et fint område når vi først fikk kommet oss ut fra havnen..

Kochin

Turen gikk videre til byen Kochin. En by fullt av turister, men det i seg selv er ikke så galt i India, i fohold til andre land. Turister betyr restuaranter, hoteller og markeder. En kjempefin by med mye god mat og drikke.

Haven i Kochin. Fiskenettene er kinesiske.

Kochin hadde en jødisk bydel, noe som er spesielt i India, selv om det er et sekulært land. Vi var innom den jødiske synagogen og markedet, og jeg fikk endelig kjøpt meg en hippiebag, eller man-purse om du vil. Ohh no u didnt..

Nesten en fullkommen Hippie.. To be continued..

Pondicherry, India

Her henger jeg på et hellig tempelområde.. For en idiot..

Indian light

I den sørlige delstaten Tamil Nadu i India får jeg en svak kryddret utgave av India mens jeg bor og studerer i den tidligere fransk koloniserte byen Pondicherry.  Herfra stikker jeg sugerøret ned i Indias herligheter.
Etter lengere enn langt og litt til har jeg endelig ankommet den vakre og rolige byen Pondicherry. Dette er en smaksprøve på Indias frodige og kulturelle paradis før jeg igjen setter kursen mot nye eventyr i dette høyst spesielle og merkverdige landet. Jeg har sålangt hatt gleden av å utforske Vietnam, Laos, Thailand, Malaysia, Indonesia, Sri Lanka og skal nå bo i India i tre måneder fremover. Mitt nåværende paradis kan kalles for Indian light, på grunn av at jeg slipper Indias ekstreme fattigdom, overbefolkning og miljø-ødeleggelser, men jeg sliter fortsatt med kultursjokk og er mildt sagt forbauset over alt som er rundt neste sving.

Her driver vi med ablegøyer på "the five rathas" i Mamallapuram..

Sekulært samfunn

India er et sekulært samfunn med mange etniske minoriteter med forskjellige religioner. Man skulle tro at alle verdens religioner er tilstede i dette høyst religiøse landet med tusenvis av templer, synagoger, kirker og hellige steder. På min reise har jeg sett mange templer og hellige steder,  men det er noe spesielt med India og deres største religion, Hinduismen. For det første er det en million forskjellige guder og tolkninger på hvordan du best kan praktisere hinduisme. Vil du stå på dine føtter i femten år, eller holde armen over hodet i ti år, så gjør du nettopp dette for å vise din hengivenhet til gud. Det er nettopp derfor India er et spesielt, fantastisk og unikt land!

Koloniherren Val

I India er du rik selv om du får støtte fra den norske stat. Noe som alle indere her nede vet veldig godt og prøver å dra nytte av. Pruting er essensielt i Asia, men i India, blir du faktisk ledd av når du ikke pruter over 60 prosent. Det er ekstrem fattigdom her nede. En blir liksom ikke vant til barna som går etter deg og spør etter et par rupies, slik at de kan overleve en dag til. Det bor millioner av mennesker på gaten i India og her nede er livet ganske annerledes enn i Norge. Man føler seg hjelpesløs og når alle indere ser på deg som en koloniherre med gullmynter i en skinnpose, så går det opp for deg at verden faktisk er urettferdig og at man bør prøve å gjøre noe fornuftig for de som ikke har det like godt som en selv.

På gata i Mamallapuram..

The Kashmirian

Adil the "herdsman"

Kulturkræsj

I min nye studettilværelse i Pondicherry, India møter jeg mange nye og hyggelige mennesker. En av dem er skøyeren, rakkerfanten og den kulturelle Adil fra Kashmir.

Jeg har endelig kommet i gang med fred og konfliktstudiet i India. I en koselig og rolig by, vekk fra det «verste» av India nyter vi studentlivet. Denne gangen er det mange nasjoner som deltar på studiet, bl.a to fra Nepal, to fra Sri Lanka, en fra Østerike, en fra Sveits, noen svensker og dansker og ikke minst min nye bestevenn, Adil fra Kashmir.

Her er vi på stranden og skyter med luftgevær. (softgun)

For de av dere som ikke kjenner til Kashmir, eller har hørt om det før, befinner denne lille nasjonen seg i nord-øst i India, på grensen til Pakistan. Det hører med til i historien at dette flotte landet er midt i en konflikt mellom atommaktene India (hinduer) og Pakistan (muslimer).

Adil elsker kokosnøtter! Mmm, milk..

Men, tilbake til min nye venn, Adil. Dagene er ikke det samme uten denne hyggelige og voksene mannen. Han bringer mange intellektuelle samtaler om fred og konflikter, men ikke nok med det. Vi har det kjempehyggelig sammen og han bidrar til at latteren sitter løst hos alle studentene. Adil elsker å bli tatt bilde av og hittil har jeg gitt han godt over femti bilder av han selv. Denne herlige og blide fyren bidrar til at jeg ikke river ut håret mitt under oppholdet i India.

Adil sitt favoritt sitat:

– Women. They ruin all the fun..(inside joke)

Takk Adil!

flere bilder kommer..

Her står steindøren til et stort tempel der 5000 buddhist-munker bodde

The Ancient city of Anuradhapura

I det singalesiske riket lå et av verdens største og mektigste by fra 500 f.kr. Det ble en sykkeltur blant ruiner og utgravninger i stekende solskinn.

I nordlige Sri Lanka ligger eldgamle ruiner som var bortgjemt i tett jungel i nesten 900 år. Det praktfulle området har palasser, klostre og utallige monumenter og utskjæringer i stein.  Anuradhapura var et av Asias mest stabile senter for politisk makt og urban livsførsel og hadde flere pagaodaer og templer, og var det første stedet buddhismen ble etablert på Sri Lanka. Solen sto midt på den skyfri himmelen og kvikksølvet i gradestokken hadde passert 30 grader i det jeg la meg ut på årets lengste sykkeltur. Den forhistoriske byen står på UNESCOs verdensarvliste og utgravningene av byen begynte i 1890 av britene.  Det var fantastisk å se disse gamle ruinene og heldigvis var det heller ikke alt for mange turister, som kunne ødelegge den perfekte atmosfæren. Det ble en lang sykkeltur på over tre mil og ni timer. Jeg måtte jo stoppe flere steder for å nyte utsikten av byggverk med enorme dimensjoner og kunstige sjøer midt inne i et tropisk landskap. Det ble en reise igjennom tiden, tilbake til en gammel sivilisasjon.

Pyramidene i Sri lanka
Midt i det vakre landskapet sto en klokkeformet masse av mur. Stupaen eller pagadaen er ca 340 meter i omkrets og er ca 70 meter høy. Den inneholder nok mursteiner til å bygge en by til tjuefem tusen innbyggere. Her tilbrakte flere tusen buddhister sine dager til å be og meditere. Det sies at noen av disse gigantiske og praktfulle stupaene inneholder eldgamle og mystiske relikvier fra Buddha selv. Disse kolossene var på sin tid for 1500 år siden det tredje største byggverket i verden, etter de to pyramidene i Giza, Egypt.

Buddhas tre
For de buddhistiske singalesere er Anuradhapura et av landets viktigste pilegrimssteder. Her finnes bl.a. det hellige fikentreet som er en 2300 år gammel avlegger av det treet Buddha satt under da han nådde oppvåkning i Nord-India. Sri Maha Bodhiya regnes for å være det eldste levende tre i verden .Jeg må innrømme at dette ikke var helt hva jeg så for meg, men det var likevel spennende å se alle singaleserne som satt og sang og ba foran treet. Nå kan jeg krysse av på skrytelisten at jeg har meditert foran treet Buddha selv oppnådde Nirvana. For en flott Buddhist jeg har blitt, haha! Så nå har jeg jaggu meg oppnådd åndelig opplysning og overlegen visdom!