Paliyarstammen i India frykter kontakt med mennesker

JUNGEL: Midt i jungelen ved Kodaikanal Hills ligger den provisoriske landsbyen på en klippe med utsikt over jungelen.

– Plantasjearbeidere på forfedrenes jord

Paliyarstammen lever og bor i naturen, men det moderne menneske overtok jorden de levde av og tvinger dem til å arbeide for småkroner.

Av: Christian Valsvik

Paliyarstammen har bodd på fjelltoppen i over 60 år, men flytter stadig lengere inn i jungelen når det moderne mennesket bygger plantasjer og tar fra dem jorden. Stammens medlemmer jobber tolv timer hver dag på jordeierens plantasjer for 80 indiske rupiees om dagen (ca 8 kroner). Jorden de en gang dyrket selv, er nå blitt tatt over og de ser seg nødt til å kjøpe den maten de trenger for å overleve.

– Vi har tilhøret denne jorden siden tidenes morgen. Jorden inneholder vårt blod. Vi lever og dyrker naturen og tok kun det vi trengte, men nå er vi nødt til å jobbe og tjene penger til mat. Vi er plantasjearbeidere på frastjålet land, sier høvdingen.

Paliyarstammen er på leting etter deres tapte identitet, levebrød, tradisjonelle arv og tilgang til urter som de bruker til medisiner. Deres skjebne er å lære hvordan de kan dyrke jorden slik det har vært i flere hundre år.

HUS: Her bor den lille jenta helt alene. Landsbybeboerne tok vare på henne da hennes foreldre døde. Fattigdom preger stammene i India, som lever nederst på rangstigen i verdens største demokrati.

Frykter nærkontakt
Tåken har lagt seg og i skumringen av landsbyen er det helt stille. Paliyarstammen har sett og hørt oss flere hundre meter unna og gjemmer seg på toppen av fjellet der landsbyen ligger midt inne i jungelen ved Kodaikanal Hills i Dindigul, sør i Tamil Nadu, India.

– Vanligvis rømmer alle i landsbyen når ukjente ankommer. De er sjenerte og vil ikke være i kontakt med andre mennesker. Dette har med at de har blitt utnyttet og plyndret i flere hundre år av det moderne menneske, sier Michael Arumugam fra hjelpeorganisasjonen Living Aid.

På toppen av åsen ser vi trehytter med tak flettet sammen av blader fra kokosnøttpalmer. Tre nysgjerrige barn titter frem bak deres provisoriske toalettet med hull i bakken. Landsbyhøvdingen kommer gående mot oss. Andre studerer oss fra avstand. Vår lokalkjente er grunnen til vennligheten vi møter og ikke en tom landsby.

– Han er den første hvite mann i vår landsby, sier høvdingen på tamilsk til min guide og ser rart på meg.

Indias urbefolkninger lever nederst på rangstien og har siden britenes kolonitid måtte flytte lenger og lenger inn i jungelen for å leve i fred med naturen.

OPPTELLING: Her skriver Michael fra hjelpeorganisasjonen Living Aid ned navnene, aldrene og kjønn på beboerne i landsbyen.

Et liv i naturen
Jeg tar meg en spasertur igjennom landsbyen. Utsikten er fantastisk. En geit tripper etter meg, kvinnene gjemmer seg i hyttene, mens barna poserer velvillig til kameraet, for å se seg selv på bildene.

Klær ligger slengt overalt fordi de ikke vet hvordan de skal vaske tøyet, forklarer Michael, og legger til at de vanligvis ikke bruker klær, men etter at de begynte å jobbe på plantasjene var de nødt.

– De vil ikke ha noe med andre sivilisasjoner å gjøre. De vil leve slik de alltid har levd, i naturen, sier Michael.

Høvdingen har ti barn, men med forskjellige koner. Han bor sammen med tre barn og en kone i en liten hytte fylt med metallpotter og talerkener. Inne i hytten undrer jeg over hvordan de fem kan sove på bakken her i støvet fra sanden. Innsekter krabber overalt og det er nærmere 43 grader i den stekende solen. Det finnes ingen elektrisitet eller ordentlige toaletter, men de har heldigvis tilgang på vann i fra en brønn som er bygget av myndighetene.

FATTIGDOM: En ung gutt spaserer gjennom landsbyen og som er lagd av trær og kokosnøttpalmer.

En drøm
Jeg spør høvdingen om han noen gang kommer til å forlate jungelen og reise inn til en av storbyene, slik så mange urbefolkninger verden over har gjort før han.

– Jeg er født i jungelen og mine foreldre og besteforeldre levde av naturen før meg. Livet her er hardt, men jeg tilhører naturen og lever av jorden, slik vi alltid har gjort, sier høvdingen.

Han vet også at det ikke finnes noen fremtid her og han frykter for sine barn. Stadig større områder rundt landsbyen blir gjerdet inn og nye plantasjer blir etablert. De vet at de snart må flykte lenger inn i jungelen, akkurat slik som elefantene som levde her før dem, var nødt til å gjøre.

SKYGGE: En liten baby henger i et pledd i skyggen for å unngå den drepende varmen.

FLETTER: Her fletter kvinnene nye tak ut av bladene til kokusnøttpalmer.

FAKTABOKS:

Landet og skogen blir tilbedt med ærefrykt av Paliyarsstammen. Deres naturlig habitat, levebrød og ressurser kommer fra deres berikende kultur med samsvar med naturen. Røtter, honning, grønnsaker, frukt og bær er deres viktigste matkilde.

FAKTABOKS:

På slutten av 1700-tallet hadde urbefolkninger i India en vanskelig tid. Britene innførte «India Forest Policy», som innebærte at all skog og land skulle gå inn  under statlig kontroll og lovverket «British Forest Act». Skogs- og landområder ble plyndret og okkupert. Paliyarstammen mistet sine tradisjonelle og sedvanlige rettigheter over skogsressurser, og måtte flytte stadig lenger inn i jungelen.

Britene begynte å dyrke kaffe, plommer, ananas og bananer i Kodaikanal Hills og det var behov for billig arbeidskraft. Paliyarstammen er blitt nødt til å arbeide fordi de blir straffet for å dyrke mat eller å jakte i skogen som nå er eid av private indiske plantasjeeiere. Indias Forest Department tvinger Paliyarstammer i Tamil Nadu til å flytte stadig lenger unna den fruktbare jungelen og bygger stadig flere plantasjer. Januar 2012 samlet 28 Paliyarstammer seg for å demonstrere og sloss om rettighetene til sitt land.

Advertisements

One thought on “

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s