Bønder i Indonesia dyrker sjøgress

Bønder i Indonesia får småpenger av vår forfengelighet

PLANTER: En kvinne står ute med gummiringen og planter tråder av sjøgress i Indonesia.

– Dyrker forfengelighetens gress

Ekstraktet karragenan fra sjøgress brukes i produkter innen helse, kosmetikk og er utbredt i matindustrien. For å overleve dyrker fattige bønder i Indonesia sjøgress.

Av: Christian Valsvik

Det er en grytidlig morgen på Penida Islands i Indonesia. En eldre kvinne står nede i lavvannet og plukker sjøgress i stekende solskinn. Hennes mann, Jamaluddin, hamrer ned stokker i havbunnen. Etter hvert kommer det flere til med gummiringer og små sekker hengende over skulderen. De vasser ut i det varme og næringsrike vannet, bøyer seg krokrygget ned og bruker resten av dagen på å plukke små remser av sjøgress.

BYGGER: Jamaluddin hamrer stokker ned i sanden. Han skal bygge ut sjøgressåkrene for å øke salget av sjøgress og tjene mer penger.

Lokalbefolkningen i Indonesia har lenge levd av å fiske, men i de siste tiårene har fangsten gått jevnt nedover – fiskeindustrien ødelegget fiskeressursene.

–  Fangsten av fisk gikk betydelig ned og jeg klarte ikke lenger å forsørge familien. Nå dyrker vi forfengelighetens gress, men det er et hardt og tidskrevende arbeid, sier Jamaluddin, som er en lokal sjøgressdyrker.

Sjøgressplanten har blitt brukt i tusenvis av år, men tok av på 1960-tallet, da store matselskaper begynte å bruke ekstraktet karragenan fra det rødfargede sjøgresset. Karragenan blir brukt som fortykningsmiddel til å holde bearbeidet kjøtt sammen og for å opprettholde fuktigheten i kjøttet.

– Jeg dyrker grønt, brunt og rødt sjøgress, forklarer Jamaluddin.

PLANTASJER: På mange av øyene i Indonesia er vannkanten ved nydelige strender okkupert av småbønder og deres sjøgressplantasjer.

Stor etterspørsel

Innen 1970-tallet vokste etterspørselen raskere enn tilbudet da sjøgresset kunne bli brukt i ost, tannkrem, sminke og farmasøytiske produkter. Sjøgresset ga småbønder i Indonesia et nytt håp og en vei ut av fattigdommen, men det varte ikke lenge før  industrien presset prisene ytterligere ned og igjen satt lokalbefolkningen og mottok småpenger for sitt tidskrevende arbeid.

– Det var bedre før. Da tjente vi godt og kunne gjerne kjøpe oss byggematerialer eller kjøkkenutstyr, men nå går handelen igjennom samlere, handelsmenn, eksportører og produsenter. De presser prisene ned og nå tjener vi ikke nok til å forsørge familien, sier Jamaluddin.

LANG DAG: Hun jobber lange dager, men får lite fortjeneste for sitt tunge arbeid.

Enkle redskaper

Sjøgressavlingene kommer til syne fra stranden. De ligger tett i tett langs land og består egentlig bare av stokker satt ned i havbunnen med tråder i mellom som sjøgresset er festet til. To månender senere kan de høste og plante på nytt, men før det kan selges må det plukkes flere hundre kilo, deretter sorteres etter farge, renses og tørkes. Det er store sjøgresskolonier i rødt, brunt og grønt.

Jamaluddin viser meg to forskjellige bunter med sjøgress. Det ser nok så likt ut, men han forteller meg at rundt 80 prosent av sjøgresset ikke kan brukes. Noe som gjør jobben hans enda mer uberegnelig. Han rister fortvilet på hodet.

– Før var det som gull og jeg kunne få rundt 15000 indonesiske rupiah for kiloen
(9 kroner), men nå er prisen nede på 5000 rupiah (3 kroner) per tørket kilo sjøgress, avslutter Jamaluddin.

TØRKES: Sjøgressen inspiseres og tørkes før den skal selges videre.

Ute av kontroll

Som olje og andre råvarer svinger prisene på markedet. Sjøgressdyrkerne i Indonesia etterlyser mer statlig engasjement og innsats for å gjenopprette tilliten til markedet. Indonesias Seaweed Association ber bøndene holde seg rolig, mens politikerne diskuterer nye industrireformer og reguleringer.

En rapport fra United Nations Environment Programme i 2009 understreker viktigheten av å opprettholde og gjenopprette marine økosystemener fra bl.a sjøgress, som nøkkelen til å bekjempe klimaendringer. I disse økonomiske tider har vi muligheten til å gi millioner av fattige langs kyststrøk verdenover en langsiktig og bærekraftig karriere, samt å sikre økosystemet og miljøet langs kysten.

KRABBEFANGST: Mellom hardt arbeid sjekkes innhengningene i ny og ne etter deilig og ferske krabber.

Faktaboks:

Indonesia har verdens nest lengste kystlinje og har et stort potensial i produksjon av tang og sjøgress. Det er høy etterspørsel i markedene, spesielt som råstoff i produskjon av næringsmidler, legemidler og til kosmetikk. Indonesia økte eksport av sjøgress i 2009 med fem prosent og den totale eksportverdien utgjorde 17.6 millioner dollar.

Faktaboks:

Karragenan er et naturlig ekstrakt fra det rødfargede sjøgresset. Etterspørselen blir drevet av forbrukernes behov for bekvemelighet i mat. Det brukes over hele verden til å forbedre iskrem, sjokolademelk, sauser, ost, dyrefôr, kjøtt, gele og proteindrinker. Karragenan er et godkjent tilsetningsstoff i Norge.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s