Ørkentyper
Pushkar ørkenen i india er varm, tørr og full av sand. Jeg og Johnny dro ut for å utfordre oss selv og for å dele et minne for livet.

Jeg sier til Johnny at han er sta som et esel.. Da blir han bare sur og vrang.. Han har aldri vært noe begeistret for esler.
Johnny snur seg så vidt i det jeg kommer gående mot han. Han sitter bakoverlent på grusveien og tygger bastant på nyplukket gress. Jeg tråkker over pukkelen hans og setter de hobbitlignende tærne mine inn i stroppene før jeg sparker han bestemt og roper; Sheh, sheh.
Han lytter ikke. Johnny er lat, treig, sta og gjør alltid som han vil. Ganske lik meg og det er derfor vi er bestevenner. Med sine to meter lange bein kommer han seg etter hvert opp på bakbeina. Jeg klamrer meg fast og tviholder på turbanen.
Johnny er indisk og det ville vært respektløst av meg hvis jeg kledde meg vestlig. Jeg kjører nomadestilen i hvit kjortel og ali baba bukser. De er luftige i de 43 gradene, men likevel renner svetten av meg og jeg ser stadig oaser fulle av vann.

Etter et par slurker vann er han like blid som meg og vi vandrer fornøyde gjennom det tørre landskapet. Sanddyne etter sanddyne..
Han bare fnyser og sikler når han ser på hvordan jeg klamrer meg til han. Noen ganger er jeg sikker på at han setter i full galopp bare for å nyte at mine edle deler ikke er like komfortable.
Vi stopper opp etter et par timer. Jeg må i skyggen, mens Johnny, som har dårlig kondisjon, legger seg rett ned for å slappe av.
Landskapet er vakkert, øde og forlatt. Kun Johnny kan bo i disse trakter og jeg skjønner hvorfor.
Men jeg og Johnny deler en egenskap og det er å leve livet fullt ut, utforske nye ting og skape et eventyr av alt som verden har å by på.
– Det gjelder å følge sin egen sti, som Johnny pleier å si før han tar til høyre når jeg vil til venstre.
Kult!! Haha! Stakkar, sleit du han helt ut altså? 😛