Svetter i paradiset

Skulle aldri latt Mangoos kjøre jolla mi...

Svetter i paradiset

Gutteklubben Kjekk & Grei fløy fra iskalde Norge ned hit til Bali i Indonesia for å smake på sol, surfing og iskalde Bin Tangs. Det ble et svett møte med paradiset.

Jeg har endelig begitt meg ut på en reise til Indonesia. Et land jeg lenge har gledet meg til. Her er det varmere enn hva jeg hitil har hatt det i Vietnam, Laos og Thailand. Når solen er på sitt verste er det godt over 40 grader. Det har blitt litt i det meste laget, spesielt for kritthvite nordmenn, som ble solbrente etter første dag. Vi prøvde oss på solfaktor 8, bad succsess! Jeg er heldig som fikk et storfint besøk av Magnus, Geirmund og Stian. Det satt jeg veldig pris på, men ikke lommeboken. Alt er tre ganger dyrere her nede enn landene jeg nevnte ovenfor. Det koster å være kar i Bali. Spesielt når utelivet er hektisk, vilt og kaotisk. Det er høy partyfaktor på Kuta Beach på Bali, Indonesia. Noe vi gjerne ville prøve ut, om og om igjen. Det ble gjerne surfing om dagen og festing til solnedgang.

Monkey forest. Legg merke til skeptiskmund 😉

Paradisøyen Gilli T

Vi bestemte oss fort for å forlate Kuta og dra videre mot en tropisk øy, Gilli Trawangan. Alle som har vært ute å reist før vet at øyer alltid er bedre enn fastlandet. Det er noe med atmosfæren, folkene og turistene. Det blir gjerne en «roligere» stemning, der en kan nyte dagene med dykking og snorkling mens det blir kalde øl ved strandkanten om kvelden. Øyen hadde ikke en eneste bil eller moped, og for meg som har reist igjennom Vietnam, satte uendelig pris på å bytte ut en eksosrik hverdag med hestemøkk og turkisblått hav fylt av koraller og fisker. Det ble late dager og nye eventyr om kveldene, noe som gutta virkelig kommer til å savne når de er tilbake i det kalde nord.

En kongelig dusj!

Kritisk tilstand

Vi ville ut på en oppdagelsesferd og fant ut at den tropiske jungelen på Lompok ville være en fin avslutning på øyhoppingen. Fyllesjuken fra hælvete var med og vi var egentlig småberuset i det vi sto opp og satt oss i «flykningsjollen» som skulle bringe oss over til Lompok. Høy sjø og en små nervøs Geirmund var en god start.

– Fy faen, den båten her kommer til å synke. Hvor er redningsvestene?

Vi ble møtt av en ganske spennende og unik guide når vi ankom land. Virkelig en gammal rakker som hadde en fet Jeep med Bob Marley på full guffe. Kursen gikk innover Lompok gjennom risåkre og et landskap vi aldri før har sett maken til. Kraftig idyllisk og ugjennomtrengelig regnskog. Vakkert, unikt og fansinerende for oss som er vant til snø, kulde, julepynt og et hælvetes julerush. Nå skal jeg ikke påstå at jeg har mye julestemning, for her har jeg kun sett en Seven Elven ansatt med julenisselue. Thats it!

Vi stanset i Monkey forest og ble med en gang møtt av et tjuetalls apekatter som ville ha nøtter og frukt vi på forhånd hadde handlet inn. Kjempespennende å mate apekatter så nærme. De er både fasinerende og mystiske, en vet egentlig ikke helt hvor en har dem, men de har særegne trekk vi kan se i oss mennesker. Nok en gang slo nervøsiteten inn hos enkelte av oss.

– Jeg går faen ikke ut av bilen! De kommer til å angripe oss!

Vakkert eller hva?

Into the wild

Etter et «fantastisk» måltid i et lokalt skur dro vi til en gammal Rajahs kongelige dusj, letter kjent som en waterfall med noe av det villeste og vakreste fossefall jeg noen gang har sett.  Endelig kunne vi kaste trøya og bade i et iskladt og rent vann. Vi har blitt vant til å dusje i saltvann, noe som er normalt her nede. Skittent og forurenset saltvann. Ganske forfriskende for en fyllesjuk rakkerfant som hadde fått en times søvn før vi forlot havnen på Gilli Trawangan. For å toppe turen, av en eller annen merkelig grunn hadde guiden innbilt seg at vi var hardbarka vinkinger, noe som er riktig etter  midnatt med 15 Bin Tangs innabords, at vi skulle hoppe ut fra et stup. Jeg og Geirmund så oss nødt til å gjennomføre stunten og det var faen meg høyt. Magnus filmet heldigvis og i ettertid kan jeg se på filmen at jeg flakset som en forbanna kylling nedover.. Riktig nok var det gøy og ikke så veldig farlig, bortsett fra at vi traff bunnen, hehe. Men når vi først var havnet nede i heksegryta så var det jo kun en vei opp igjen. Det hadde guiden glemt å fortelle. Vi måtte jo leke Tarzan og klatre i lijaner 15 meter rett opp igjen. Det kommer jeg aldri til å gjøre igjen. Jeg og Geirmund var rett og slett livredde. Lijanene var glatte, fulle av gjørme og du kunne ikke stole helt på om de ville ryke eller ikke. Likevel så kom vi helskinnet opp med en puls godt over 190.. Jeg lover jeg ikke skal gjøre noe slikt igjen, mamma!

Stian sin nye lekekamerat

Geirmund og mulig noen av oss andre har hatt høy puls de siste dagene, men faen meg for en ellevill og fantastisk tur vi har hatt. Kommer til å savne mine beste venner fra Norge, men likevel tipper jeg at det kommer et par sjørøver østover neste år og møter Kaptein Val når han fortsetter sin ferd på ville veier igjennom Asia.

Advertisements

3 thoughts on “Svetter i paradiset

  1. Så artig blogg Christian !!
    Du får virkelig oppleve ting som vi andre bare kan drømme om 😉
    Flott at du skiver. Bra og fengende. Stå på og nyt ferden videre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s