Et siste smell

Band of Brothers went hunting

Med få dager igjen i Norge dro barndomskameratene på jakt med ladde hagler og kamuflasjenett. Et siste sprell med venner før en reise til den fjerne østen.

Sekken var pakket og haglen var ladd i det vi la oss stille ned bak kamuflasjenettet i Garderskogen. Kvikksølvet hadde akkurat steget over 20 grader mens solen skinte og det blåste et lunt trekk i mot våre bleke kinn. Kunne det være sånn at duene ville fatte lukten av oss? Tankene svirret gjennom hodet og vred seg mot råd fra Beargrills, McGyver, Lars Monsen og andre helter.

Nei, duer er dumme av natur, sier Geirmund, som er en mangeårig jeger og eieren av den flotte Garderskogen, der vi kunne ha vår viltsafari.

Pusten ble i ett med naturen og som i en krig lå vi i skyttergravene. Jeg var på jakt etter mitt første trofe og smaken av blod hang i luften. Haglen lå støtt i mellom fingrene og øynene gikk fra vest mot øst. Ut av ingenting kom de første duene ned fra tretoppene og fløy i sirkler rundt våre plastduer, som var taktiskt plassert ut. En due landet og smellene fra et dobbeltskudd pep i ørene. Christian hadde skutt sin første due.

3-1-0-0

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s